fbpx Det er unntakstilstand, og vi har underskudd på sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Det er unntakstilstand, og vi har underskudd på sykepleiere

Vi skal ikke la noen glemme den viktige innsatsen sykepleieren har bidratt med under pandemien. Samtidig må vi ligge på plussiden i møte med en usikker fremtid der vi vet at behovet for sykepleiere er større enn tilbudet.

Unntakstilstand råder, og vi overlesses med informasjon, diskusjoner, kronikker, erfaringer og skrekkscenarioer både her og fra andre land. Og yrkesgruppen i mitt hjerte – sykepleierne – får applaus sammen med en rekke andre yrker som inntar viktige samfunnsfunksjoner.

Kritikk deles også ut, med raus hånd, til alt fra politikere til joggere. Alle har sin egen agenda og fronter det de selv opplever som aller mest viktig. Nå kommer innspill med titler som «Klapping er fint, men vi trenger mer enn ‘takk’» og «Vis oss at dere har bein i nesa, NSF». Spørsmålet er om det er riktig tidspunkt for slikt?

Forskjellige opplevelser

Det er stor forskjell på hvordan situasjonen har påvirket den enkelte sykepleier. Noen jobber på avdelinger med mange smittepasienter, begrenset med utstyr og mange kolleger i karantene. Andre kjenner kun til at det er innlagt covid-19-pasienter.

Noen går i selvvalgt karantene for ikke å smitte og bli smittet for å kunne møte på jobb.

De fleste opplever omorganisering av avdelinger, oppgaver og av roller samtidig som de kanskje har sin egen frykt for smitte, eller for at deres kjære skal smittes. Det diskuteres om helsepersonell kan pålegges å hjelpe til tross for mangel på smittevernsutstyr og om hjelpeplikten går foran egen sikkerhet. Noen går i selvvalgt karantene for ikke å smitte og bli smittet og for å kunne møte på jobb. Det er unntakstilstand.

En utdanning i faresonen

Utdanning av sykepleiere og spesialsykepleiere er også i faresonen. Det er ikke noe nytt at vi har stort underskudd på sykepleiere og spesialsykepleiere. Mangelen på spesialsykepleiere ble påpekt i 2015 i en rapport fra analysesenteret og senere i 2017 formidlet av Norsk Sykepleierforbund (NSF). Nok en gang ble dette påpekt, i 2019, i Riksrevisjonens rapport om bemanningssituasjonen i Helse-Norge.

Løsningen er likevel ikke å satse på «hurtigutdanning» av verken sykepleiere eller spesialsykepleiere. Det finnes ingen «quick fix»-utdanning som gir samme kompetanse og kvalitet som de opprinnelige studieløpene.

Forverrer unntakstilstanden

Det hjelper lite å lære en teknisk prosedyre dersom man ikke samtidig kan gjøre observasjoner, tolke disse og vurdere riktig handlingsalternativ. For å henge opp medisinsk behandling som pasienter får direkte i blodåren (intravenøst), må man ha kunnskap om hva det er man gir, virkninger og bivirkninger av dette, samt mulige komplikasjoner som kan inntreffe.

Endret oppgavefordeling krever risikovurdering og nøye planlegging.

Endret oppgavefordeling krever risikovurdering og nøye planlegging. Der studenter ikke tillates tilgang til praksisfeltet vil de altså ikke kunne oppfylle læringsmålene og dermed ikke uteksamineres som planlagt. Det vil igjen forverre unntakstilstanden.

Alle må ta et ansvar

«Dugnad» blir brukt om handlinger enkeltpersoner bidrar med. Jeg forbinder det med at vi alle må ta ansvar for å følge rådene og retningslinjene fra, for eksempel, Folkehelseinstituttet. Uheldigvis er det også knyttet til sykepleieutøvelsen.

Dugnad innebærer ikke at sykepleiere skal jobbe gratis. Men i denne sammenheng kan det hende at dugnaden innebærer at den enkelte sykepleier påtar seg ansvar for å veilede en student for å sikre gjennomførte studieløp og dermed sikre nye kolleger.

Store forventninger til NSF

NSF møter massive forventninger i denne situasjonen. De skal følge utviklingen, ligge i forkant og planlegge beredskap. Samtidig skal de ivareta enkeltsykepleieres behov, studenters behov og samfunnets behov. NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen uttalte «Dette kan vi! Sykepleiere er trent til å håndtere denne situasjonen». Selvsagt mener hun ikke at sykepleiere er trent til å håndtere nasjonale kriser. Men, vi kan smitteforebygging, å bryte smittekjeden og observere og behandle syke mennesker samt å forebygge komplikasjoner.

Etter denne krisen vil ingen tenke annet enn at sykepleiere er kompetent helsepersonell.

Vi er vant til å få opplæring i nytt medisinskteknisk utstyr, å tenke innovativt samt være fleksible. Og det er denne kompetansen vi nå må ta i bruk og synliggjør – for alle. Etter denne krisen vil ingen tenke annet enn at sykepleiere er kompetent helsepersonell som er viktige når (mange) folk er syke.

Ingen glemt kompetanse

En jeg kjenner, har tilgang på smittevernsutstyr. Han selger det han har tilgjengelig til normalpris til tross for at han kan tjene det tidoble. Det tror jeg lønner seg i det lange løp, og det kan overføres til situasjonen for sykepleiere. For det første er sykepleiere heldig stilt sammenliknet med de mange tusen som nå er arbeidsledige eller permittert på ukjent tid. Det blir som å selge seg dyrt å kreve lønnsforhandlinger NÅ!

Forhåpentligvis skal hverdagen bli som før. Da er jeg helt sikker på er at Norsk Sykepleierforbund, med leder Lill Sverresdatter Larsen i spissen, ikke kommer til å la noen glemme den viktige innsatsen sykepleierne har bidratt med i dette. Nemlig hvor viktig sykepleierkompetansen har vært og hvor viktig det er å ligge på plussiden i møte med en usikker fremtid med utfordringer vi allerede vet overstiger ressursene.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse