fbpx – Det går an å si at man kan bli frisk Skip to main content
Erfaringskonsulent:

– Det går an å si at man kan bli frisk

Bildet viser Solveig Bartun Rob, som jobber som erfaringskonsulent i psykiatrien.

– Uten håp er det vanskelig å bli bedre, sier Solveig Bartun Rob. Hun har selv vært pasient og har kjent på hvor viktig håpet er. I dag bruker hun opplevelsene sine i arbeidet som erfaringskonsulent. 

Fact box
Solveig Bartun Rob

Solveig Bartun Rob er erfaringskonsulent ved Kronstad DPS i Helse Bergen. Der har hun jobbet de siste fem årene. Hun jobber på allmenn døgn- og allmenn dagavdeling. Rob har mange års erfaring med innleggelser i psykiatrien og har en MB-utdanning (Medarbeider med brukererfaring) fra Bergen. Hun har også studert kommunikasjon og livssyn på Gimlekollen mediehøyskole. 

Solveig Bartun Rob har gjennom jobben i psykiatrien møtt pasienter som aldri tror de kommer til å bli friske. Dette er noe Rob kjenner seg igjen i, hun var selv innlagt etter en periode med depresjon. Det skulle gå lang tid før hun begynte å få troen på at også hun kunne bli frisk.

– Både da jeg var syk, og ellers i livet, kan man føle seg lammet om man ikke har håp. Spesielt hvis du har gitt opp alt. Men hvis man får et lite håp om at det kanskje kan bli bedre, eller at ting kan gå bra, da er det akkurat som om man får masse ny energi.

Medpasient ga henne lysten til å kjempe videre 

Da hun var innlagt, opplevde hun å bli møtt på flere forskjellige måter av helsepersonellet.

– Den første ansatte jeg møtte da jeg var innlagt på Sandviken sykehus, var veldig tvilende da jeg spurte om jeg kom til å bli frisk. Jeg hørte og så på hele henne at det ikke var mye håp.

På sykehuset møtte hun en pasient som ga henne lysten til å kjempe videre.

– Det var en medpasient som delte hva hun hadde opplevd, som var mye av det samme jeg hadde erfart. Hun delte det hun grublet på og det hun følte. Da tenkte jeg at jeg kanskje ikke var så unormal, eller gal, at det faktisk var vanlig. Jeg fikk et håp om at det kunne gå over.

Hun møtte også en sykepleier som arbeidet der, som delte at hun hadde hatt det vanskelig.

– Jeg så på henne som en ganske oppegående og sterk kvinne, som hadde kommet seg videre som sykepleier. Da tenkte jeg at hvis hun klarte det, kan også jeg. 

Bruker egne erfaringer til å hjelpe andre 

I 2013/2014 utdannet hun seg til å bli erfaringskonsulent. Utdanningen går ut på å lære å bruke egne erfaringer som kompetanse med utgangspunkt i kunnskap om egen tilfriskningsprosess.

I arbeidet hennes har håp blitt et svært viktig element. Erfaringene fra pasienttilværelsen har beriket pasientkontakten i arbeidet.

– De sier at bare de vet at jeg er der, når jeg selv har vært innlagt og nå jobber der, gir dem håp.

Pasientene opplever henne som troverdig når hun forteller om sitt eget opphold på avdelingen. Hun var selv innlagt flere ganger på Knappetunet. Avdelingen har senere blitt en del av Kronstad DPS, hvor hun nå jobber.

 – Når vi snakker sammen, og de får høre at jeg har vært innlagt på avdelingen, får jeg høre «Har du vært pasient her også? Er det mulig, liksom». Da kan kollegaen min sitte og fortelle til pasienter om at han var min behandler, og om hvor syk jeg var.

Får energi til å jobbe mer 

Hun møter mange pasienter som ikke tror de kan bli friske. Dette er noe Rob kjenner seg godt igjen i.

– Hvis du er midt i en depresjon, føler du at du aldri kommer til å komme ut av det. Men hvis du da får snakke med noen eller høre noe som gir håp, får du energi til å jobbe mer, prøve litt mer og kjempe videre, sier hun. 

Hun har flere ganger opplevd at pasienter som blir håpefulle, får mer energi. Dette gjør at de kan arbeide mer med det de sliter med. Hun har også hørt flere pasienter fortelle at det å få håp hjelper dem mye mer enn medisinene de har fått.

Les også: – Det er forskjell på å håpe på et fullt kjøleskap og å kunne reise til Mars

Må gi realistisk håp 

Hun tenker at det er viktig å formidle til pasientene at alle kan bli bedre, og kan leve med sykdommene. Rob har også opplevd at helsepersonellet sliter med å formidle håp til pasientene.

– Jeg føler mange er redde for å si at pasienten kan bli frisk. Man må jo forberede seg på det verste og forberede dem på at de kanskje må leve med sykdommen. For all del, det er jo viktig å si at man kan leve med det, men jeg tror det er viktig å si at man kan bli frisk også.

Hun blir spesielt overrasket over å møte sykepleierstudenter og legestudenter som spør om man kan bli frisk fra psykiske lidelser.

– Det er fortsatt mange som tror det ikke går an. Det er jo helt feil. 

Samtidig er det viktig å forvalte riktig type håp, forteller hun.

– Veldig mange forteller pasientene at de vet det kommer til å gå bra bare for å trøste dem. Det kan vi jo ikke vite. Men det går an å si at man kan bli frisk, og at man har sett mange bli det. Jeg tror det er viktig, men det må være realistisk, sier Solveig Bartun Rob. 

Les også om erfaringskonsulent Line Eikenes Langsholt: Det er viktig å aldri gi opp

Fact box
Sykepleiens utgave #Er det alltid håp?

Sykepleiere skal understøtte pasientens håp. Men hva når alt ser mørkt ut?

Les Sykepleiens artikler om håp og håpløshet her: 

0 Comments

Submitted comments are quality assured before publication. Quality assurance takes place during regular working hours.

Vacancies

All vacancies
Purchase ad