Vurderer å droppe AKS-master

Tirsdag satt instituttrådet ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) i et møte, med én sak på agendaen:

Skal instituttet opprette en master i Avansert klinisk allmennsykepleie, også kalt AKS, fra høsten 2021?

Svaret kan etter hvert avgjøre hva som skjer med det sykepleiefaglige miljøet ved Universitetet i Oslo. 

Rådsmedlemmene klarte ikke å konkludere tirsdag og vil møtes igjen fredag denne uken.

Skal – skal ikke?

Saken ble først omtalt i Khrono, som forklarer bakgrunnen slik:

For omtrent et år siden vedtok universitetsstyret ved UiO å legge ned masterprogrammet i avansert geriatrisk sykepleie (AGS), og i stedet etablere en master i avansert klinisk sykepleie (AKS).

En ny forskrift til AKS-masteren kom fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet tidligere i år. AKS-sykepleierne får også en spesialisttittel.

Les mer om AKS-masteren her.

Instituttledelsen ber nå instituttrådet vurdere skrinlegging av masteren, og begrunner det blant annet med at det har vært få søkere til AGS-masteren, og at AKS-masteren vil være mer ressurskrevende enn de andre masterprogrammene ved instituttet.

Viser til manglende finansiering

I sakspapirene som instituttrådet fikk før møtet tirsdag, heter det:

«Vi ber om instituttrådets vurdering av om vi skal holde fast i fjorårets vedtak i Universitetsstyret om opprettelse av AKS, eller om vi på grunn av manglende finansiering skal be fakultetet og universitetet om en varig omdisponering av studieplassene til andre programmer ved Helsam.»

I sakspapirene er det listet opp seks hovedpunkter – ett av dem er:

«Konsekvensen av ikke å opprette AKS innebærer i praksis at UiO legger ned det sykepleiefaglige miljøet.»

Avsenderne av notatet er Terje P. Hagen, instituttleder, og Knut Tore Stokke, kontorsjef for fellestjenester ved institutt for helse og samfunn (Helsam).

Det er også lagt ved en presentasjon over økonomiske vurderinger.

I de økonomiske vurderingene som ble presentert for instituttrådet, heter det blant annet:

• Dersom AKS ikke opprettes, vil det i lav grad påvirke Helsams situasjon på kort sikt, mens innsparingene på lang sikt (utover 2025) blir store
• Opprettelse av AKS vil heller ikke i nevneverdig grad påvirke den økonomiske situasjonen på kort sikt, men vil krever at fakultetet går inne med ekstra bevilgninger på lang sikt
• De ekstra bevilgningene blir om lag 4,5–5 millioner kroner per år dersom AKS tilbys ved Helsam alene og 2–3 millioner kroner per år dersom AKS tilbys i samarbeid med LDH.
• Dersom finansieringen for AKS forbedres enten ved endring i finansieringskategori eller ved tildeling av flere studieplasser blir behovet for ekstrabevilgninger fra fakultetet redusert.

Hagen opplyser at alternativet med et samarbeid med Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) viste seg ikke å være aktuelt etter at sakspapirene ble sendt ut, og at rådsmedlemmene fikk ettersendt informasjon om det. (Se intervju med Hagen lenger ned i saken).

Eget brev fra ansatte

Hilde Wøien er intensivsykepleier og førsteamanuensis ved Avdeling for sykepleievitenskap ved Institutt for helse og samfunn (Helsam). Hun jobber halvparten av tiden ved UiO og den andre halvparten ved Oslo universitetssykehus. 

Før Wøien dro på kveldsvakt på Rikshospitalet tirsdag, satt hun som observatør til møtet med instituttrådet ved Helsam.

I forkant hadde hun og flere av kollegaene ved avdelingen på svært kort tid skrevet et eget notat til sine instituttrådsrepresentanter, hvor de advarte mot konsekvensene av ikke å opprette master i Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS).

I notatet, som er undertegnet av flere vitenskapelig ansatte ved Avdeling for sykepleievitenskap, er de blant annet svært kritisk til det de mener er et ensidig økonomisk fokus, og, skriver de: «at nedleggelse av et helt fagmiljø skjules bak å la være å opprette et studieprogram».

De stiller også spørsmål ved de økonomiske beregningene og om de ansattes fremtidige arbeidsvilkår og medbestemmelse.

– Vil bli alvorlig mangel

Wøien tror at deres innspill til møtet ble en vekker for noen av rådsmedlemmene:

– Flere av rådsmedlemmene uttrykte at de trengte mer tid til å ta stilling i saken for å se hva som egentlig er konsekvensene av ikke å starte opp AKS-masteren fra 2021, sier hun.

Wøien erkjenner at det har vært få søkere til AGS-masteren. Årsakene tror hun blant annet er at denne kliniske masteren foreløpig har vært rettet mot geriatri, og at den nye rollen masteren innebærer for sykepleieren, har trengt modning hos arbeidsgiver og i samfunnet.

Hun sier at det også har vært utfordrende å få finansiering og permisjon til studiene fra arbeidsgiver. 

– At Helsedepartementet nå har initiert AKS-utdanningen som et nasjonalt tiltak med påfølgende spesialistgodkjenning, vil helt klart øke interessen for dette studiet blant sykepleiere og deres ledere, sier Wøien, og legger til:

– Men det er studenter som ønsker seg nettopp til oss, fordi vi er et universitet med et godt faglig miljø. Dersom vi ikke tilbyr denne masteren, vil det bli en alvorlig mangel ved det medisinske fakultet ved UiO. Siloutdanning av leger på et sted og sykepleiere på et annet sted bidrar til manglende kompetanse i tverrfaglig praktisk helsearbeid, sier hun.

– Ville vært stor tragedie

Hun har selv jobbet med SamPraks, et prosjekt hvor studenter fra seks ulike fagfelter ved fakultetet har sykehjemspraksis samtidig.

– Da møtes fremtidige leger, tannleger, farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, psykologer og AGS-sykepleiere til en ukes praksis sammen. Det er et særdeles vellykket prosjekt, som blir godt evaluert av studentene, sier hun, og mener det er en like stor gevinst at lærerne blir kjent på tvers av faggrenser og kan ta dette med i undervisningen utover den ene perioden studentene er sammen i praksis.

– Det ville vært en stor tragedie om det kliniske sykepleiefaglige miljøet forsvant fra UiO, mener Wøien.

Instituttleder: – Ikke nok søkere

Terje P. Hagen, instituttleder ved Helsam, sier hovedargumentet for ikke å opprette masteren er at de ikke har hatt nok søkere på AGS-masteren.

Hagen opplyser at de i snitt har hatt ti studenter ved hvert opptak til masterutdanningen i AGS.

– Med finansieringen som er i dag, klarer vi ikke å bære den kostnaden. Det har vært for få søkere til AGS-masteren, det er hovedargumentet for ikke å opprette AKS-master, dersom det blir standpunktet, sier han.

Dersom søkningen ligger på samme nivå, går de mellom fire og fem millioner i minus, ifølge Hagen.

På spørsmål om det ikke er viktig å beholde det sykepleierfaglige miljøet ved det medisinske fakultet, svarer han at masteren i AKS passer fint inn i fakultetets portefølje.

– Det er ikke det at vi ikke vil ha sykepleierne. Problemet er at sykepleierne ikke vil ha oss, sier han.

– Er det grunn til å tro at AKS-masteren blir mer attraktiv, ettersom den også gir spesialistgodkjenning?

– Jo, det er argumenter for det: AKS-masteren er bredere enn AGS, den gir spesialistgodkjenning, og myndighetene har drevet mye reklame for den, sier Hagen.

– For sterkt sagt

– Hva innebærer det at hele det sykepleiefaglige miljøet ved UiO i praksis legges ned dersom det ikke blir AKS-master, slik det står skrevet i sakspapirene?

– Det er for sterkt sagt at hele det sykepleiefaglige miljøet legges ned. Men det kliniske sykepleiefaglige miljøet vil bli svekket dersom vi ikke oppretter denne masteren, det er det ingen grunn til å legge skjul på, sier han.

– Men det er ordlyden i sakspapirene du selv har undertegnet på, at hele det sykepleiefaglige miljøet i praksis vil legges ned?

– Ja, det står slik. Men vi har sykepleiere ved andre avdelinger også, så det er ikke helt dekkende. Det foreligger heller ikke planer om nedbemanning i Avdeling for sykepleievitenskap, men folk vil naturligvis få andre oppgaver, sier han.

Ifølge Khrono mener Forskerforbundet at forhandlingsplikten ikke er fulgt opp, og forbundet meldte tirsdag at det har krevd at saken utsettes. Hagen avviser ifølge Khrono at saken skal utsettes og sier at fagforeningene vil få mulighet til å uttale seg når saken kommer til fakultetsstyret.

Ikke bestemt seg

Instituttlederen sier han personlig ikke har bestemt seg for hva han vil gå inn for:

– I ledergruppa heller mange i retning av ikke å opprette master i AKS. Personlig ønsket jeg et samarbeid om AKS med Lovisenberg diakonale høgskole gjennom en dobbeltgrad. Det ville redusert kostnadene i vesentlig grad. Dessverre takket Lovisenberg nei, så det er ikke lenger et alternativ, sier Hagen.

– Jeg venter på rådet som kommer på fredag. Så skal jeg bruke helga til å tenke på det, før jeg vil sende en anbefaling videre til fakultet, sier han.

Dekanus ved Det Medisinske fakultet innstiller overfor Fakultetsstyret, som skal ha møte 12. mai. Til sist er det universitetsstyret som tar beslutningen om det skal opprettes AKS-master eller ikke.