Vil varme pasienter før operasjon

– Over flere år har vi sett at en del pasienter var for kalde allerede under forberedelsene til operasjon, med kroppstemperatur på rundt 36 grader.

Det sier anestesisykepleier Anne-Marie Sæther ved Sykehuset Levanger.

Høsten 2016 var hun med å gjøre en systematisk gjennomgang av pasientenes temperatur målt før, under og etter operasjon.

– Der fant vi at 23 prosent, eller 1 av 4 pasienter, var hypoterme. Det vil si at de hadde en kroppstemperatur på under 36 grader, sier hun.

Akkurat over grensen

Å være for kald, eller hypoterm, under operasjon har vist å øke risikoen for blant annet postoperative sårinfeksjoner og hjerteproblemer. I tillegg er det ubehagelig for pasienten.

Mange av operasjonspasientene de gikk gjennom data på, var nesten hypoterme allerede før operasjonen startet.

– De lå så vidt over 36 grader under forberedelse til operasjon, og det er uheldig, påpeker Sæther.

– De er ikke per definisjon hypoterme, men vi vet at blant annet midlene som blir brukt under anestesi, gjør at kroppen mister forsvarsmekanismer mot varmetap. Det er uheldig at de er på grensen til å være for kalde før de får anestesi.

Ved kirurgi kan kroppstemperaturen falle to til tre grader hvis ikke det gjøres forebyggende tiltak.

– Har ikke tenkt nok på forvarming

Operasjonssykepleier Ragnhild Indal sier det har vært stor oppmerksomhet på at pasienter ikke skal være for kalde under operasjon, men ikke nok oppmerksomhet på at det kan være behov for å varme dem på forhånd. Hun var med på å gjøre den systematiske gjennomgangen sammen med Anne-Marie Sæther og daværende forskningssykepleier Vibeke Borg Forås. Sammen prøvde de i 2016 ut et engangsvarmeteppe.

– Vi hadde en hypotese om at det å forvarme pasientene før innledning av anestesien ville føre til færre kalde pasienter, forklarer Indal.

De prøvde ut teppet til 30 inneliggende og 30 dagkirurgiske, totalt 60 pasienter. Andel hypoterme pasienter ble redusert fra 23 til 15 prosent. I tillegg hadde flere pasienter mer stabil temperatur gjennom operasjonen.

Indal poengterer at det er et lite utvalg, og at prosjektet deres var fagutvikling, ikke forskning, men at resultatene likevel er interessante.

Fant effekt i litteraturoversikt

En systematisk litteraturoversikt gjort av anestesisykepleiere ved Stavanger universitetssjukehus påviste kun fordeler ved å varme pasienter før operasjon. De undersøkte forvarming ved bruk av varmluftsteppe, der varm luft aktivt blåses inn i et tynt engangsteppe som pasienten har over seg, og fant at det har signifikant effekt på å forebygge utilsiktet hypotermi.

Bortsett fra tidsbruk og økonomi fant de ingen negative virkninger av slik forvarming og anbefaler på det sterkeste varmluftsteppe som et forebyggende tiltak. Spesielt før planlagte inngrep i generell anestesi, som varer mer enn 30 minutter. De fant også at varmingen med fordel kan fortsette også under operasjon.

Varer i ti timer

I Levanger er det altså ikke et varmluftsteppe de prøver ut, men et engangs, selvvarmende teppe, der varmeelementene aktiveres når teppet kommer i kontakt med luft. 

– Hvorfor akkurat et engangsvarmeteppe?

– Det går an å bruke heldekkende papirteppe som fylles med varmluft, men det egner seg dårlig til å bli fraktet mellom avdelingene, fordi man er avhengig av strømtilførsel, sier Anne-Marie Sæther.

– Et engangsvarmeteppe skal ikke ha tilførsel av strøm, det holder seg varmt i ti timer, og det kan følge pasienten fra han eller hun legger seg i sengen som skal ta dem til operasjonsslusen, være med inn på stuen og over på postoperativ. Det er enkelt og praktisk i bruk.

– Men ressurskrevende fra et miljøsynspunkt?

– Jeg vet ikke om det er så veldig ressurskrevende, hvis man regner på det. Varmeteppet erstatter dyne og helsetepper, som vi har brukt til nå. Vi kan bruke to–tre helsetepper på én pasient, som sammen med dynetrekk og laken som legges under helseteppet, må transporteres til vaskeriet, vaskes med oppvarmet vann og vaskemiddel, tørkes og transporteres tilbake. Jeg er usikker på om det er så veldig mye billigere og mer miljøvennlig.

Hun peker også på hva man kan spare dersom bruken fører til færre komplikasjoner, som postoperative såroperasjoner.

– Det koster enormt mye mer enn teppet koster oss, tror hun.

– I tillegg opplever vi at pasientene opplever velvære. Det går ikke å måle.

Hun sier det eneste en del operasjonspasienter husker, er hvor fryktelig de frøs.

For å varme pasientene, har det vært vanlig å varme helsetepper i varmeskap, men Anne-Marie Sæther sier problemet er at de raskt taper varme, støver mye og egentlig ikke fungerer.

Må dokumentere

Nå skal Sæther og Indal i gang med et kvalitetsprosjekt, der de skal prøve ut teppet på flere pasienter.

– Hvorfor ble ikke varmeteppet innført etter det første forbedringsprosjektet i 2016?

– Vi må i større grad dokumentere at det er bedre enn å bruke helsetepper, sier Anne-Marie Sæther.

– Og at dette er forsvarlig bruk av penger.

Hun legger ikke skjul på at det har vært mye arbeid for å komme dit de er i dag.

Kvalitetsprosjektet varer i ett år, så skal det evalueres. Anne-Marie Sæther og Ragnhild Indal har målet klart for seg: At det skal innføres permanent. Og forhåpentligvis at også andre pasientgrupper vil få nyte godt av forvarming. Som traumepasienter, som er spesielt utsatt for hypotermi.

– Vi håper å forandre ting til det bedre og at vi får færre pasienter med hypotermi, sier de, og synes det er positivt at systematisering av registreringer de er pålagt å gjøre, kan brukes til noe konkret.

Trygg kirurgi

I 2011 implementerte Sykehuset Levanger sjekklisten Trygg kirurgi, som er en del av pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender. Norske og internasjonale studier har vist at bruk av sjekklisten bidrar til å redusere dødelighet, postoperative sårinfeksjoner og komplikasjoner.

Å måle temperatur før, under og etter operasjon er del av denne sjekklisten. På Sykehuset Levanger skannes sjekklisten og legges ved pasientjournalen, og det er her Sæther og Indal har hentet sine data.

Det får lederen av pasientsikkerhetsprogrammet, Anne-Grete Skjellanger, til å applaudere.

– Dette er akkurat sånn vi vil at sjekklisten skal brukes, sier hun.

– Sjekklisten blir brukt til å handle der og da, men brukes for sjelden til å gjøre noe med selve arbeidsprosessen. Vi håper og forventer at flere vil bruke den på denne måten.

Les også: Preoperativ oppvarming med varmeteppe forebygger hypotermi under operasjon