fbpx Innsatte som ikke får den medisinen de vil ha, klager til Fylkesmannen Hopp til hovedinnhold

Innsatte som ikke får den medisinen de vil ha, klager til Fylkesmannen

Bildet viser medisinen Mogadon

– Det er en opphopning av tilsynssaker mot leger som jobber i fengselshelsetjenesten, sier kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi.

Britt Larsen Mehmi er kommuneoverlege i Vadsø kommune i Finnmark. I oktober sendte hun et brev til Fylkesmannen i Finnmark som Sykepleien har fått innsyn i:

Faksimile av brev til Fylkesmannen

Innsatte klager

– Hvorfor skrev du brevet?

– Jeg ser at det er en opphopning av tilsynssaker mot leger som jobber i fengselshelsetjenesten. Årsaken er ofte at innsatte klager på legene fordi de ikke får de medisinene de ønsker. Jeg mener mange av tilsynssakene kunne vært forebygget dersom Fylkesmannen hadde tatt kontakt med oss før de åpnet tilsynssak. Mange av sakene kunne vært løst med dialog, sier Mehmi.

– Hvor mange tilsynssaker er opprettet?

– Det vet jeg ikke tallet på. Det jeg ser, er at det opprettes et langt høyere antall tilsynssaker mot legene som har vært tilknyttet fengselshelsetjenesten, enn andre leger.

– Er dette spesielt for Vadsø?

– Det kan jeg ikke si så mye om. Jeg har jobbet i kommunen i mange år og har ikke erfaring fra andre fengsler enn Vadsø fengsel.

Sykepleierne er ikke like utsatt

Kommuneoverlegen forteller at innsatte er en pasientgruppe som er ekstra utfordrende å jobbe med for legene.

– De innsatte har ofte høyere sykelighet enn resten av befolkningen, og mange har i tillegg et rusproblem og sliter med atferdsproblemer.

– Det er ofte grunnen til at de sitter i fengsel i utgangspunktet, sier hun.

– Er sykepleierne like utsatt?

– Det forekommer at innsatte også klager på dem, men langt fra like ofte som på legene. Det er jo tross alt legene som bestemmer hvilke medisiner og hvilken behandling de innsatte skal få. Så med det ansvaret er det legene som blir skyteskive når de innsatte ikke er fornøyde.

Vil ha vanedannende medisiner

Noen innsatte har et høyt forbruk av vanedannende medisiner og kan ha motforestillinger når det gjelder å justere ned forbruket, ifølge Mehmi.

Når de innsatte ikke får de medisinene de vil ha, sender noen av dem klage til Fylkesmannen.

– Hvilke medisiner er det de oftest spør etter?

– Det er vanedannende medisiner: Sobril, valium, og en rekke opiater. Stort sett alt av A- og B-preparater.

Hun legger til at det også finnes dem som ser et fengselsopphold som en gylden mulighet til å få hjelp med rusproblemer.

– Det er litt viktig å ikke stigmatisere innsatte i fengselet, sier Mehmi.

Stygge anklager

Kommuneoverlegen er klar på at å stå i en tilsynssak er en ekstra belastning som kommer på toppen av de andre utfordringene legene opplever med denne pasientgruppen.

– Anklagene som de innsatte retter mot legene, er i noen tilfeller svært stygge.

– Kan du gi noen eksempler?

– Nei. det vil jeg ikke gjøre. Dette er et lite samfunn og kan bli gjenkjent av de involverte. Det vil jeg spare dem for.

Slutter i jobben

Konsekvensene kan hun si mer om.

– Legene velger seg bort fra tjenesten, sier Mehmi og forklarer litt hvordan tjenesten virker:

– Alle fastleger kan tilpliktes inntil 20 prosent kommunale oppgaver av kommunen. Vi roterer disse oppgavene innimellom. Akkurat oppgaver som det å være fengselslege prøver vi å rotere sjeldnere, fordi det er en spesiell kompetanse man bygger opp over tid. Det er en annen måte å jobbe på enn ordinært fastlegearbeid. Det vi har sett, er at legene ikke orker å ha denne kommunale tjenesten over lang tid, og ønsker seg bort fra den.

Ved rotasjon av kommunale oppgaver meldes det til Mehmi når leger sier de spesielt ønsker å unngå fengselet.

– Det er ikke bare på grunn av den høye forekomsten av tilsynssaker, men det er en ekstrabelastning, sier Mehmi.

Unødvendig papirarbeid

Mehmi sier til Sykepleien at hun har et godt samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark.

– Jeg mener ikke at det ikke skal åpnes tilsynssaker. Tilsynssaker er positivt.

Kommuneoverlegen mener tilsynssaker er det samme som kvalitetsforbedringsarbeid.

– Det hjelper oss med å utvikle tjenestene våre, finne eventuelle uheldige forhold og forbedre dem til fordel for pasienter og brukere. Det trenger ikke å ha skjedd feil for at det skal være riktig med tilsynssak. Tilsynssaker er et hjelpemiddel som blant annet kan forebygge at eventuelle feil gjentar seg, sier Mehmi.

Men i noen av sakene mot legene som har ansvar for innsatte, mener Mehmi at å opprette en tilsynssak ikke er berettiget.

– Det er unødvendig mye papirarbeid og sløsing av ressurser.

Skal ha møte

– For tiden er vi så heldige å ha en velfungerende fengselshelsetjeneste i kommunen og en lege som trives med jobben som fengselslege. Det har ikke alltid vært slik, sier hun.

– Har du hørt fra Fylkesmannen etter at du sendte brevet?

– Ja. Assisterende fylkeslege, Bjørn Øygard, har kontaktet meg. Vi skal ha et møte om saken. De holder til et steinkast unna, så vi kjenner hverandre og er vant til å samarbeide tett i mange saker.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse