fbpx Å gjøre «varslere» til «personalsak» Hopp til hovedinnhold

Å gjøre «varslere» til «personal­sak»

Fryktkulturen i helsevesenet skapes blant annet ved å gjøre om «varslere» til «personalsaker».

Jeg reagerte sterkt da jeg leste om avdelingsoverlegen på medisinsk avdeling på Gjøvik sykehus som fikk betale dyrt (ble en «personalsak») fordi han «varslet» om at planlagte endringer (innsparinger) helt klart ville gå utover pasientsikkerheten og kvaliteten på pasientbehandlingen ved sykehuset. Til tross for at overlegen får massiv støtte fra sine kollegaer, fagmiljøet generelt og ikke minst fra legeforeningen, støtter tillitsvalgte i Sykepleierforbundet og Fagforbundet ledelsen i denne saken.

Jeg ser mange paralleller i forhold til egen opplevelse som siste stedlige leder på Rjukan sykehus. Jeg ble også gjort om til en «personalsak» fordi jeg varslet om at foreslåtte nedskjæringer og fjerning av viktige funksjoner og ikke minst stedlig ledelse, ikke ville skape et «fremtidsrettet og robust» sykehus på Rjukan, som ledelsen i Sykehuset i Telemark HF (STHF) uttalte, men tvert imot gå mot en styrt nedleggelse. Ved å fjerne lokal ledelse kunne man ansette midlertidige eksterne ledere med hele sin lojalitet til ledelsen og ikke sykehuset og pasientene.

På Rjukan viste det seg dessverre at jeg hadde så altfor rett i mine påstander. Et fantastisk sykehus som skåret i toppsjiktet på alle nasjonale kvalitetsparameter, ble lagt ned på en svært brutal måte, og med de alvorlige konsekvensene det har for befolkningen i vårt nedslagsfelt. Avgjørelsen om nedleggelse har blitt gjort med faktafeil og helt klare løgner med helseministeren og Stortingets velsignelse.

Ved å gjøre en person om til en «personalsak», skapes en avstand og usikkerhet rundt vedkommende som gjør det temmelig ubehagelig og ikke minst ensomt å være «varsler». Jeg vil si det såpass sterkt at etter å ha blitt gjort om til en «personalsak» ble livet aldri helt som før.

Jeg opplevde å miste jobben etter 27 år fordi jeg varslet om endringer som ville skade sykehuset og pasientene, noe jeg mente var min plikt som leder og sykepleier. I en periode hadde jeg juridisk assistanse fra NSF, men da det stormet som verst ønsket ikke forbundet å støtte meg gjennom en rettssak. Opplevde nærmest at forbundet og foretaksledelsen satt på samme side av bordet og jeg aleine på den andre.

Jeg sendte flere brev og mailer til forbundsledelsen i 2012, og ba om et møte for å fortelle om hva det hadde kostet meg å forsøke å være «tydelig, stolt og modig», som er NSF sine kjerneverdier. Jeg fikk ingen tilbakemelding fra NSF, heller ikke på forespørsler om bekreftelse på at de hadde mottatt mine brev/mailer. 

Jeg engasjerte egen advokat, og fikk en slags jobb på sykehuset, med redusert lønn og uklare, midlertidige arbeidsoppgaver. At mitt forbund sviktet i denne saken gjorde at jeg ikke hadde økonomi og krefter til å stå løpet ut, og jeg føler fortsatt at jeg «solgte sjela mi» ved å finne meg i den behandlingen jeg ble utsatt for. Jeg forsøkte via min advokat på å få dekket utgiftene til denne saken fra NSF, men opplevde et forbund som nærmest var fornærmet for at jeg ikke godtok deres råd om å akseptere en oppsigelse.

Jeg opplevde også at ved å avvise min sak ga NSF sin indirekte støtte til foretaksledelsen som gjorde at jeg ble totalt uten beskyttelse og nærmest «fritt vilt». Ved å ikke ta innover seg hvor rått og brutalt foretaksledelsen i landets helseforetak utøver makt, er NSF med på å støtte en ledelseskultur i helsevesenet som styres av frykt for represalier og som ikke setter pasienten i fokus. Det rapporteres fra hele landet at foretakene/styrene starter såkalte «utviklingsprosjekter» på sykehusene («avviklingsprosjekt» for Rjukan og Kragerø sykehus), hvor fasiten er lagt på forhånd, og prosessen kun er et spill for galleriet. Om foretaksmodellen fortsetter, vil mange andre sykehus bli utsatt for samme behandling, med de alvorlige konsekvensene dette fører til.
Jeg har vært medlem av NSF i 30 år og betalt min kontingent i alle disse årene, og tok det derfor som en selvfølge at det er forsikringen min om jeg på noe tidspunkt skulle få behov for juridisk eller annen type bistand. Slik er det nødvendigvis ikke. Jeg satt igjen med ca. 200 000 kroner i advokatutgifter, en utrygg arbeidssituasjon, i tillegg til dårligere lønnsbetingelser. For meg og ikke minst for min familie har dette vært en enorm påkjenning gjennom flere år.

Jeg velger derfor å skrive et åpent brev til NSF denne gangen, siden jeg ikke har fått noen respons på tidligere henvendelser. Vil tro at det er mange andre medlemmer som også er spent på svaret fra forbundet.

Når man ikke engang får støtte fra eget forbund, er det nærmest umulig å «varsle» om kritikkverdige forhold ved sykehusene. I neste omgang er det pasientene som taper og fagpersoner skremmes til taushet. Det oppleves som kontakten foretakstillitsvalgte har til ledelsen er mye tettere enn kontakten med egne medlemmer. Utviklingen de siste årene viser at tillitsvalgte i større grad er en del av ledelseskulturen/fryktkulturen på bekostning av å være medlemmenes talerør. Kanskje koster det for mye også for tillitsvalgte å tale ledelsen imot på grunn av egen karriere. De blir nærmest gisler siden ledelsen kan informere om at tillitsvalgte er delaktige i avgjørelser som skal fattes, selv om dette ikke er til pasientenes eller medlemmenes beste.
Jeg reiste 4 uker til Sicilia sommeren 2012 og skrev boka «Personalsaken», som omhandler hele prosessen i det jeg opplevde som en styrt nedleggelse av Rjukan sykehus. Boka ble gitt ut samtidig som sykehusdirektør Bess Frøyshov kom til Rjukan 11. desember 2013 for å informere om at Rjukan sykehus skulle legges ned.

Selv om foretakene ved styreledere/direktører forsøker å tåkelegge represaliene «varslere" blir utsatt for, er dette noe vi i helsevesenet er godt kjent med, men det er ofte vanskelig å bevise. Dette er grunnen til at jeg skrev boka for å vise sammenhengen mellom «varsling» og hevnaksjoner, blant annet ved å gjøre ansvarlige fagpersoner om til «personalsaker».

Sykepleien har gitt NSF Telemark muligheten til å komme med tilsvar. Her er deres kommentar:

Norsk Sykepleierforbund Telemark tar Åsne Linneruds leserinnlegg alvorlig, og beklager at hun har denne opplevelsen. NSF Telemark har vært involvert i saken, men på grunn av taushetsbelagte opplysninger kan NSF Telemark ikke svare opp Åsne Linnerud offentlig, men vil følge opp dette og gi henne et tilsvar i eget skriv.
Norsk Sykepleierforbund Telemark 

 

 

Jeg vil si det såpass sterkt at etter å ha blitt gjort om til en «personalsak» ble livet aldri helt som før

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse