Synliggjør forskjeller

Med økt kunnskap om hvor viktig tidlig og forlenget hudkontakt mellom premature eller syke nyfødte og foreldre er, har vi nok endret måten å tenke på, fra en «lukket» avdelingskultur til en mer familiesentrert tenkning. Det er faktisk fristende å si at vi er kommet til et paradigmeskifte innen nyfødtomsorgen, som startet med at kengurumetoden – tidlig hudkontakt mellom mor og barn – ble introdusert som en del av nyfødtomsorgen på et sykehus i Colombia på slutten av 1970-tallet. I Norge har det skjedd mye på denne fronten de siste årene, men vi har ennå et godt stykke igjen.
Lode og medforfattere beskriver personalets holdninger samt likheter og forskjeller vedrørende praktisk og organisatorisk tilrettelegging på norske nyfødtavdelinger. Når tiltak skal iverksettes for å endre en etablert praksis, er undersøkelser som denne et viktig hjelpemiddel. Både for å se hvor vi står i dag, og hvilke utfordringer som venter. 
Studien viser at det ennå er ganske store forskjeller mellom de ulike nyfødtavdelingene, både når det gjelder foreldrenes tilstedeværelse og antall timer hudkontakt mellom foreldre og barn. Mens noen avdelinger gir foreldre og barn mulighet til å være sammen 24 timer i døgnet, praktiserer andre avdelinger ennå «stengetid» for foreldrene visse perioder i døgnet. Jeg tror det er viktig å synliggjøre disse forskjellene for å kunne gjøre noe med dem. 
Etter mer enn tjue år på nyfødt intensiv ved St. Olavs Hospital ser jeg at det har skjedd en enorm utvikling, og jeg mener at vi er på riktig vei med å tilrettelegge for mest mulig samvær mellom foreldre og barn. De nyeste nyfødtavdelingene i Norge lager enerom for å legge til rette for at foreldre og barn kan være sammen døgnkontinuerlig. Jeg tror imidlertid ikke vi kan sitte og vente på ombygging. Lode og medforfattere konkluderer med at det er behov bedre tilrettelegging for mer foreldre-barn samvær innenfor nyfødtomsorgen. Jeg håper denne studien kan inspirere til å sette i verk enkle tiltak for forbedring selv om fasilitetene ikke er optimale. Ofte kan enkle grep, riktige holdninger, pågangsmot og litt kreativitet gjøre mye. Vi kan bare håpe på at alle nyfødtavdelinger i Norge vil ha enerom de nærmeste årene, men inntil da må vi gjøre det beste ut av det vi allerede har.
At dette temaet belyses vitenskapelig er av stor betydning. Endringsprosesser er en krevende øvelse på de fleste avdelinger, og én av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes er tverrfaglig samarbeid. Kunnskap om eksisterende praksis er viktig når endringer skal gjøres, derfor vil denne artikkelen være relevant og et viktig redskap for alle faggrupper som jobber på en nyfødt intensiv avdeling.