En skakkjørt profilering

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har som mål i sin ­strategiske plan for 2009–2012 å fremstå som ­tydelig, modige og stolte. Det ønsker å fremstå som en profilert, sterk og verdidrevet profesjonsorganisasjon for sykepleiere i Norge. Forbundet vil satse på profesjonskunnskap, fagutvikling og forskning som gir sykepleierne kunnskap og kompetanse. De vil oppnå anerkjennelse og verdsettelse av sykepleiekompetanse og oppnå lønnsmessig uttelling for utdannelse, kompetanse og ansvar som virker rekrutterende på kvinner og menn.

De siste årene har NSF lansert markedsføring som animasjonsfilmen « Robonurse», som sender budskap om sykepleiers uerstattelighet i form av en robots manglende evne til å tørke tårer og klemme. Kampanjen – «snart finnes det bare engler i himmelen» henviser til sykepleiere som overarbeidete ­engler. Sangen « Hjertetru» vektlegger den glødende hvite drakten, følelser og du som gav hjertetru. #stoltsykepleier-kampanjen på Instagram lanserte et vinnerbilde som var en rosa ­rosebukett, navneskilt med hjerte, og et hjerteformet søster-ur.

Likelønnskampanjene « Fåutfingeren» og «bartekampanjen» var et realt ballespark til alle menn. Her vektlegges urettferdigheten, undertrykkelsen og kjønnsdiskrimineringen mellom­ de såkalte «mannsdominerte» og «kvinnedominerte» yrkene. Det kommer frem i et tolket krav om at en penis og bart vil gi ­høyere lønn. 

Kort oppsummert: omsorgsfull sutring. Fagutvikling, profesjonskunnskap, forskning og kompetanse drukner i varme ­tanker, følelser, hjertevarme, urettferdighet, kjønnsdiskriminering, tåretørking og klemmer. 

De yrkesetiske retningslinjene punkt 1.9 sier: «Sykepleieren medvirker ikke til markedsføring, kommersiell virksomhet ­eller annen påvirkning som svekker pasientenes og samfunnets tillit til profesjonen.» Skaper denne markedsføringen ­tillit til sykepleie som profesjon? Hvor er sammenhengen mellom mål og markedsføring? Hvilke verdier kommuniseres? Hvem ønsker NSF å rekruttere med denne markedsføringen, og vil den sikre kvalitet i pleien til pasienten? Kommer den faglig sterke,­ kunnskapstørste kompetente mannen og kvinnen, eller kommer den-snille-hvem-som-helst som ønsker å klemme og være en del av kvinnekampen mot den store stygge mannen?

Kunnskap viktigst

Lovpålagt kompetanse og faglig kunnskap er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008, med hjemmel i lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler §3-2 (2), en rammeplan for hva sykepleierutdanningen skal inneholde for å klargjøre sykepleierstudenten­ ­­til den hverdagen som møter dem etter tre år: Tilegnelse av faglig kunnskap om blant annet medisiner, ­anatomi og fysiologi, sykdomslære, praktiske prosedyrer, forsk­ning, ledelse, andre teorier og veiledet praksis i minimum 50 uker for erfaringsbasert kunnskap.

Det er denne rammeplanen som gir meg muligheten til å si: Jeg vet hvorfor munnstell er viktig, spesielt for pasienten på respirator, og hvorfor det er viktig å stelle den syke pasienten hver dag for å forhindre infeksjon. Jeg vet hvorfor jeg må ­være varsom i forflytningen av pasienter med brudd, hvorfor mine hender må være lette i berøringen av en febril pasient.

Mine varsomme og gode hender styres ikke av at jeg føler meg ­kallet til yrket eller min intense trang til å yte nestekjærlighet. Min kompetanse og faglige kyndighet styrer mine hender. Min kompetanse og faglige kyndighet gjør meg verdig til å ta på meg den berømte hvite «engledrakten». Det er denne faglige kompetansen som skiller meg fra den snille-hvem-som-helst. 

La meg likevel presisere: Selv om min faglige kompetanse gjør meg klar til å tre inn i den hvite «engledrakten», betyr ­dette langt fra at jeg er noen engel. Jeg er en er mannlig sykepleierstudent, med både penis og bart, som stolt ser frem til å tre inn i denne flotte kompetente og faglige profesjonen.

Varme hender

En sykepleier er mye mer enn varme hender,­ omsorgsfull, god, nestekjær og kvinne. Styrende for de varme hendene og omsorgen er faglighet, profesjonskunnskap, handlekraft og kompetanse. Den tre år lange utdannelsen sørger­ for at det ikke er den-snille-hvem-som-helst som er legens­ øyne og ører på posten. Sykepleiers observasjons- og vurderingskompetanse er avgjørende for legene for å sikre behandlingens resultat.

Det er den tre år lange utdannelsen som gir sykepleiere kompetansen til å sette hastighetsgrad og vurdere alvorligheten på dine problemer på legevakten. Ivareta og yte omsorg til pasienten ved livets slutt. Legge lillebroren din i narkose. Over­våke hjerterytmen og gi riktige medisiner i riktig dose til den syke moren din. Vurdere, behandle og skifte på alvorlige sår hver dag. Kjempe for deg når legen vil gi deg opp. Starte hjertet­ ditt når det har stoppet. Stelle og ivareta den gamle bestefaren­ din når familien ikke lenger har kapasitet til å hjelpe ham å klare seg hjemme. 

Dette er bare en brøkdel av sykepleierens hverdag, men hvilken profil har vi utad? Den omsorgsfulle sutrete profesjonen som bare klemmer, tørker tårer og bærer rundt på bekken?

Ønsker ikke NSF å sikre anerkjennelse og verdsettelse for ­sykepleiekompetanse? Hvor er dette fokuset i deres markedsføring? Hvor er respekten profesjonen fortjener?

Kvinne

Sykepleie, et kvinneyrke? Eli Gunhild By, forbundsleder i NSF, går ofte i bresjen for kvinnesaken. Det er vel og bra, men når sykepleieprofesjonen ønsker økt kompetanse og ­rekruttering med hovedvekt på menn, er det da lønnsomt å profilere yrket som et «kvinneyrke» og benytte uttalelser som «kvinne og sykepleier»? Er det å være sykepleier ensbetydende­ med å være kvinne? Eli, husk at du representerer begge kjønn. Det finnes i dag mannlige sykepleiere.

I forbindelse med lanseringen av likelønnskampanjen, ­«fåutfingern» som «tilfeldigvis» falt på kvinnedagen 8. mars, uttalte By at kvinneyrkene, særlig i helsesektoren, ikke får ­rekruttert personer med riktig kompetanse. Kan markeds­føring med et budskap som tiltaler den-snille-hvem-som-helst med et ønske om å være en del av kvinnekampen mot den store­ stygge mannen, være en årsak til dårlig rekruttering av riktig kompetanse?

En sykepleier har mye å være stolt av. Ansvar, fagutvikling, profesjonskunnskap og kompetanse. Hvorfor er det så viktig å profilere den som kvinneyrke, og er dette veldig innbydende for menn? Tiltrekker en omsorgsfull sutrekultur seg de faglig sterke, kunnskapstørste og kompetente menn og kvinner, med et ønske om å benytte dette til å yte god omsorg?

Skakkjørt profilering

Kjære NSF, ta en ny kikk på den strategiske planen. Dette er en utmerket plattform for utviklingen av «den gode profil». En profil som er tydelig, modig og stolt. En profil som yter sykepleierne respekten de fortjener for sin faglige kunnskap, kompetanse og handlekraft. En profil som sikrer anerkjennelse og verdsettelse av sykepleiekompetansen­ og oppnår lønnsmessig uttelling og rekruttering av kvinner og menn. En profil som viser sykepleiefaglig kompetanse og ikke utpreget sutrekultur og stakkars meg. En profil som snur hodet bort fra omsorgsfull sutring til sykepleiefaglig kompetanse, handlekraft, forskning og faglig kunnskap. En profil som skaper­ yrkesfaglig stolthet og tilhørighet.

I det fremtidige arbeidet med fokusendring på markeds­føringen ønsker jeg å gi dere et utgangspunkt og reflekterende spørsmål, som kan hjelpe dere å holde fokuset på den strategiske planen og deres egne satsingsområder:

Sykepleiediagnose/problem: NSFs profileringsarbeid.

Mål: Representativ profilering av sykepleie som profesjon.

Tiltak:

Reflektere over eget arbeid og stille kritiske spørsmål.

Benytte refleksjonene til å iverksette nye tiltak.

Innhente kompetent bistand fra eksterne aktører.

– Hva er en sykepleier?

– Hva er sykepleiens grunnleggende idealer?

– Hvilke fagkunnskaper, kompetanse og handlekraft sitter en sykepleier med?

– Hvordan ser sykepleierne på seg selv som profesjon?

– Hva mener samfunnet i dag en sykepleier er, hvilke holdninger er der ute?

– Hvordan ønsker sykepleierne dere representerer å bli presentert for samfunnet?

– Hva er det viktig for sykepleiere å vise frem?

– Hvordan ønsker dere at samfunnet skal se på en sykepleier?

– Hvilke ord tenker dere samfunnet sammenlikner med en sykepleier?

– Hvilke ord forbinder faktisk samfunnet med sykepleie?

– Hva er budskapet deres?

– Skaper deres kampanjer tillit til sykepleiere som faglige kvalifiserte og handlingskraftige yrkesutøvere?

– Virker deres kampanjer i dag tiltrekkende for dem som brenner for fag, kunnskap, forskning og handlekraft?

– Dere ønsker økt rekruttering, og spesielt av menn i profesjonen. Skaper deres kampanjer et inntrykk av sykepleie, som tiltrekker seg menn?

– Dere kjemper for økt lønnsnivå for sykepleieprofesjonen. Setter kampanjene dere i en forhandlingsposisjon?

Kjære NSF

Gi sykepleieryrket respekten den fortjener ved å revurdere profileringsstrategien. Sykepleien – en profesjon med stor faglig kompetanse og handlekraft.

Jeg ber dere, start en endringsprosess på markedsføring av sykepleie. Gi mitt fremtidige yrke som jeg er så stolt av, den respekten det fortjener, og vis samfunnet hvem vi er og hva vi kan. Start debatten, la oss sammen ta neste skritt inn i fremtiden! Jeg gleder meg til å se hvor faget og profesjonen vår er om 10 år.