fbpx En god dag på jobben! Hopp til hovedinnhold

En god dag på jobben!

Noen dager har jeg verdens beste jobb!! Her om dagen var en slik dag!

Det var et falltraume som kom inn med kort varslingstid. I løpet av ti minutter var hele traumeteamet samlet og klar for å ta imot det som ble meldt som en kritisk skadd pasient.

 

Dette har vi øvet på, mange ganger. Hele teamet får en felles rapport og en felles oppfatning av hva vi har med å gjøre. Min jobb var å være loggfører og notere alle funn, observasjoner og tiltak i løpet av mottaket.

 

Overlevering fra prehospital tjeneste til traumeteam var tydelig og klar med trykk på det viktigste, beskjeder haglet fra alle kanter, og vi vet hvordan det skal foregå; blikk-kontakt, beskjeden leveres, beskjeden gjentas for å sikre at den er riktig mottatt og at hele teamet har fått den med seg. I bakgrunnen hadde vi en veldig erfaren traumekirurg som observerte og kom med tips og råd uten å forstyrre det gode arbeidet til traumeleder.

 

Det å se så mange yrkesgrupper og spesialiteter jobbe så godt sammen mot ett og samme mål er helt fantastisk.

Du kan kjenne stemningen stige og synke i arbeidet alt etter hvilke funn som gjøres underveis.

Blodgassen leses opp høyt, og du ser at hele teamet umiddelbart vet hvor vi er og hva neste steg blir. Før det i det hele tatt blir sagt et ord om videre tiltak kan du se de ulike fagfeltene begynne sine forberedelser fordi de vet hva blodgass-svaret betyr.

 

Noen gjør klart nye medisiner og utstyr, noen bestiller mer blodprodukter, noen finner frem pakken til laparatomi…

 

Hvordan vet vi dette? Fordi vi har øvd! Fordi vi har gjennomgått scenarier i ulike varianter, fordi vi har truffet hverandre på KITS kurs, ATLS, nødkirurgikurs, PHTLS, BEST øvelser, TNCC osv. Vi har lært at når hele teamet har den samme forståelsen, snakker det samme språket og ser viktigheten av å jobbe sammen, så kan vi gjøre den aller beste jobben for pasienten.

 

Det er som om alt ego hos den enkelte forsvinner og teamet jobber sammen som ett, hvor alle gjør det de er best på, med samme forståelse, mot det samme målet – å gi ypperste behandling til en kritisk skadd pasient!

Det er denne behandlingen som redder Liv, Ola og Kari.

Derfor må vi fortsette å bruke tid og ressurser på å øve i slike team, bli kjent med hverandres roller og få erfaring med å jobbe sammen med alle våre ressurser mot et felles mål!

 

Innad i et sykehus, som i verden for øvrig, har vi en tendens til å dele oss inn i grupper. I slike traumeteam er det så flott å se når folk fra ulike grupper jobber så godt sammen mot et felles mål.

Tenk om vi kunne hatt det samme fokuset mot jorda og menneskeheten, som vi i dette teamet hadde på pasienten – tenk hva vi kunne fått til i verden da!!

 

 

Annonse
Annonse