Gir ut dagdrøm på cd

– Jeg har alltid hatt musikken i meg. Vært med i korps, spilt trommer, piano, sier Trond Haugmark. 
Det er blek vårsol utenfor ruspoliklinikken på Ullevål. Inne er det stille. Pasientene har hatt sine timeavtaler. Behandlerne er på vei hjem. Haugmark er igjen for å snakke om platen sin.

Mot veggen

My Reverie heter den og lanseres med konsert på Cosmopolite i Oslo 6. mai.
Det skjer 20 år etter at han fikk sin første sangtime.
– Det var en gave til 20-årsdagen, forteller han.
– Jeg likte det, og fortsatte med sangtimer. 
En dag sa pedagogen: «Du Trond, jeg lurer på hvorfor du står med ryggen til når du synger?».
– Fra den dagen snudde jeg meg.

Sykepleier

Som tittelen på platen antyder, har det å gi ut plate vært en dagdrøm. 
– Som har ligget i marinade, sier han og smiler.
– Da jeg var 20, sa folk at jeg måtte satse. Jeg ­søkte jazzlinja, teaterskole, men kom ikke inn. Jeg ville det kanskje ikke nok. 
I stedet ble det sykepleie. 
– Jeg tenkte mer på en sikker jobb, og tenker nå at det var fint å lære et fag.

Fortsatte å drømme

Ved siden av fortsatte han med musikk. I Songlaget BUL i Oslo, i oppsetninger hjemme i Verdal og på jobb. Som trommis med foldeskjørt og støvletter i orkesteret til barne­avdelingen, da han jobbet der. Nå i revyen til Oslo universitetssykehus på Chat Noir.
Han sluttet ikke å drømme om å gi ut plate selv.
– Men jeg har ikke hatt tro på at jeg er god nok, sier han.  

Klemmen

Det var et møte med en sykepleierstudent som satte ham på tanken om å bli sykepleier.
Da var han 18 år, og moren gravid med en attpåklatt. Men under fødselen gikk det galt og lillesøsteren døde. Til stede var tilfeldigvis en sykepleierstudent i praksis.
– Akkurat da vi fikk den forferdelige beskjeden, kom den studenten bort og ga meg en klem. Ikke en nervøs, klumsete en, men en klem som sa noe annet. En klem som var ment til meg, som viste at hun var til stede og som gjorde noe med meg. Den klemmen sitter i ennå, sier Trond Haugmark.

Tok sats

For to år siden presset drømmen om å gi ut plate seg sånn på at han tenkte «nå eller ­aldri». Han skrev til en produsent i Verdal og spurte hva han trodde. Tony Waade trodde på ham med en gang. Arbeidet med platen var i gang, og de måtte finne musikere.
Haugmark spurte hvor de skulle legge lista. Waade svarte at de gikk for de beste. 
– Jeg er starstrucked, sier han og ler.

By på seg selv

Som sykepleier har han også jobbet med ungdom på Sex og samfunn og voksne i bedriftshelsetjeneste. På veien har han tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid.
– Å være sykepleier har mye til felles med å være kunstner, mener han. 
– Både som kunstner og sykepleier må man by på seg selv. Jeg bruker mange av de samme egenskapene i samtale med pasienter og når jeg synger. Jeg må lytte og jeg må være til stede. Noe annet fungerer ikke.
Han viser til at musikktermer også kan brukes om det som foregår i terapirommet, som tempo og lydstyrke. Og at både musikk og sykepleie kan by opp til en slags dans.

Kontroll

I to år har Haugmark kombinert plate­jobbing og fast jobb i helsevesenet. 
– I perioder har det vært nervepirrende, innrømmer han.
– Mest fordi det er mange ting å forholde seg til. Jeg har ikke helt kontroll på helheten, som er større enn summen av alle delene. Men jeg har brynt meg på min egen frykt og brukt motet som verktøy for å nå målet.

Klassikere

Til platen har han blant annet hentet låter fra The American Songbook. Fra 1930-talls jazz til mer pop og bossanova. 
– Sanger som ikke spilles så ofte lenger, men som jeg er veldig glad i, sier han.
Skal han trekke frem én, blir det Somewhere fra West Side Story.
– Den har en tekst som appellerer til håp. Den sier noe om at håpet er for alle og at alle har en mulighet.­ Det er et viktig perspektiv når man ­jobber med mennesker.
Her ligger også noe av det som motiverte ham til å velge sykepleie.
– Å være med å bidra til at andre kan finne sin plass. Det er ikke alltid så lett i det produksjonssamfunnet vi lever i.

Balanse

Men en drøm om å leve av bare ­musikk har han ikke. 
– Nå opplever jeg en balanse som er fin. Jeg har også en dualisme i meg, som gjør at jeg liker å ­holde på med både sykepleie og musikk. 
Så langt har plate vært målet. 
– Lenger har jeg ikke tenkt. Jeg håper den kan bidra til at jeg får flere sangoppdrag. Og så får jeg ta det som det kommer. Livet byr på opplevelser og tilfeldigheter, og det er aldri for sent å ombestemme seg.
Nå nyter han øyeblikket. Platen er ferdig trykket.­ Billettene til lanseringskonserten i salg.
– Det har ikke gått opp for meg hvor stort ­dette egentlig er.

Hør Trond Haugmark synge:

Sangen er produsert av Tony Waade og Staffan William-Olsson. Innspilt i Lydhagen studio as. Skrevet av L. Bernstein/ S. Sondheim.