fbpx Sykelønn på dagsorden (igjen) Hopp til hovedinnhold
Statsbudsjett 2015:

Sykelønn på dagsorden (igjen)

Siv Jensen

Det skal bli vanskeligere å være syk neste år. Regjeringen foreslår å doble den nedre grensa for å få rett til sykepenger. Det vil ramme mange deltidsarbeidende.

Sykelønnsordningen har vært blant de mest omstridte spørsmålene de siste tiårene. I sitt forslag til statsbudsjett for 2015 setter regjeringen igjen sykelønn på dagsorden.

I dag har alle med en inntekt på 44 185 kroner (halvparten av grunnbeløpet i Folketrygda) rett til sykepenger. Nå foreslår regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett å doble inntektskravet til 88 370 kroner fra neste år. Dette vil ifølge regjeringen gi en innsparing på 21 millioner kroner i 2015 og 71 millioner kroner i 2016.

Begrunnelsen til regjeringen er å vri sykelønnsordningen mer mot «yrkesaktive med en arbeidsinntekt som vesentlig bidrar til selvforsørgelse».

Mister retten til sykelønn

Forslaget betyr at flere titusen deltidsarbeidende, for en stor del kvinner, vil miste retten til sykelønn. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at blant de 132 000 som i dag går i deltidsstillinger jobber mellom en og ni timer i uka. Mange av dem vil ha en inntekt som ligger mellom den gamle og nye grensa for sykelønn.

– Dette kommer i kategorien smålige innsparinger. For en del deltidsarbeidende vil det bety vanskeligere og mer utrygge vilkår, mener Unio-leder Anders Folkestad. Sammen med LO og YS har han sendt brev til statsminister Erna Solberg (H) hvor de peker på at forslaget bryter med avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA).

I tillegg foreslår regjeringen at det fra neste år også settes i verk en forsøksordning der en annen enn den sykemeldtes fastlege skal vurdere om det er behov for sykemelding utover seks måneder.

Senker barnetillegget

Regjeringen lovet i valgkampen å «løfte mennesker ut av fattigdommen». Likevel foreslår den en rekke kutt som mange mener vil ramme de aller fattigste.

Blant forslagene er å senke barnetillegget til uføre foreldre fra et behovsprøvd tillegg på 35 348 kroner til et standardisert tillegg på 7 020 kroner til alle. Tall fra Nav viser ifølge Klassekampen at 21 660 foreldre og 35 645 barn vil få en trangere økonomisk hverdag med dette forslaget.

Enslige forsørgere får også mindre. I dag kan de få såkalt overgangsstøtte, som er på nesten 200 000 kroner i året, i tre år. I budsjettforslaget skal de enslige forsørgerne få denne støtten i maks ett år.

Ny uføretrygd

Uføretrygden er i budsjettforslaget foreslått skattlagt som lønn istedenfor som pensjon fra 1. januar 2015.

309 000 nordmenn er i dag registrert som mottakere av uførepensjon, noe som tilsvarer 9,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder. Antallet er ventet å stige til 314 500 neste år.

Uføre som overføres til de nye skattereglene vil i gjennomsnitt få økt inntekt etter skatt. Men de nye skattereglene vil gi om lag 50 000 uføretrygdede en reduksjon i årlig inntekt etter skatt på 6 000 kroner eller mer, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet egne beregninger. Det er derfor foreslått en overgangsordning på tre år til den nye ordningen.

Dette kommer i kategorien smålige innsparinger.
Unio-leder Anders Folkestad

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse