fbpx SAK har (nesten) alltid rett Hopp til hovedinnhold

SAK har (nesten) alltid rett

94 prosent av klagene som behandles i Helsepersonellnemnda, opprettholder Statens autorisasjonskontor sitt vedtak.

Sykepleien har tidligere skrevet om Marita Seilskjær som tok sykepleierutdanning i Australia sammen med to andre norske studenter. Utdanningen de tre studentene tok, var identisk. To har fått autorisasjon, mens Marita Seilskjær fikk beskjed av Statens autorisasjonskontor (SAK) om å ta hele utdanningen på nytt i Norge.

Hun har klaget på vedtaket og fått den behandlet av Helsepersonellnemnda - uten resultat.

Måtte stramme inn

Til TV2 sa Barlo i forrige uke at SAK har vært nødt til å stramme inn sin praksis når det gjelder deres behandling av autorisasjonssøknader fra studenter utenfor EØS.

Uttalelsen spriker fra et brev Helsedepartementet sendte Helsedirektoratet 30. august i fjor. Der står det blant annet at det er den minst omfattende norske utdanningen som skal legges til grunn ved sammenligningen (jevngodhetsvurdering).

- Dette vil gjelde undervisningstimer og fagsammensetning, omfang, innhold og nivå, står det i brevet fra HOD.

Myk opp

Helsedepartementet ber Helsedirektoratet at det gjøres en ny vurdering av de søknadene som er behandlet tidsrommet 1. januar 2012- 31. august 2013.

- Betyr dette at dere har bedt Helsedirektoratet om at regelverket skal mykes opp i behandling av autorisasjonssøknader utenfor EU/EØS?

- Ja, svarer Helsedepartementet på mail til Sykepleien.

Departementet ba i brevet Helsedirektoratet om å sørge for en ny vurdering av de søknadene som var behandlet med et annet utgangspunkt for jevngodhetsvurderingen enn det som ble presisert i nevnte brev.

Ny saksbehandling

Brevet fra HOD førte til at SAK måtte gå igjennom 1070 avslagsvedtak. Sakene gjaldt fortrinnsvis søkere med sykepleieutdanning.

Av de 1070 sakene, ble 38 avslagsvedtak omgjort til autorisasjon. Av de resterende 1032 avslagsvedtakene, gikk SAK igjennom 167 vedtak. 30 avslag fikk et revidert og mildere avslag. Det vil si at søkerne fikk et avslag med kvalifiseringsløp.

Ifølge SAK har 68 søkere av de totalt 1070, fått et brev fra SAK med enten omgjøring til autorisasjon eller nytt avslagsvedtak.

For de resterende 1002 søkerne er det ingen endring av vedtaket etter SAKs gjennomgang.

6 prosent får klage omgjort

På SAKs hjemmeside svarer direktør Anne Herseth Barlo blant annet på spørsmål om hvordan SAK beregner timer. Direktøren sier at SAK i hovedsak teller timer ut i fra antall undervisningstimer.

 - SAK kan gi en margin for antall timer selvstudier, men kun opp til omtrent 30 prosent av total timebelastning, står sier hun.  

Barlo sier også at 94 prosent av klagene til Helsepersonellnemnda stadfester SAKs vedtak.

- Er det noen vits å klage med en så lav medholdsprosent for klager?

- Faktum er at nemnden har opprettholdt SAKS vedtak i 93,4 prosent av innklagede saker. Det er en nokså lik prosentandel som andre tilsvarende virksomheter. Når nemnden har fattet sitt vedtak er det dette som er gjeldende, sier Barlo til Sykepleien.

Pasientskadenemda har til sammenligning over dobbelt så høy medholdsprosent som Helsepersonellnemnda.

- I 2013 realitetsbehandlet vi 1 567 saker. 247 pasienter medhold. Det gir en medholdsprosent på 15,8 prosent, sier direktør i Pasientskadenemnda, Rose-Marie Christiansen.

SAK ikke feilfri

Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), har lang erfaring med studenter som tar helsefaglig utdanning i utlandet.

- Hva tenker dere om at så få får medhold i sine klager som behandles i Helsepersonellnemnda?

- At Helsepersonellnemda som regel er enige med SAK betyr dessverre ikke at SAKs og nemdas beslutninger er riktige, sier president i ANSA, Madeleine Mowinckel.

- Er det grunn til å tro at SAK sin saksbehandling så å si er feilfri?

- At SAKs praksis er i tråd med nemndas syn er ikke det samme som å si at saksbehandlingen er feilfri. Det er nok å gå gjennom de eksemplene som har vært fremme i media for å se at saksbehandlingen til tider har vært både mangelfull og feil, sier Mowinckel.

- Er det noen vits å klage?

- Dersom man mener SAK har gjort en feil er det viktig å benytte seg av klageadgangen. Systemet med klageadgang er der nettopp for å kvalitetssikre saksbehandlingen, og selv om vi er misfornøyd med hvordan det fungerer i dag er det viktig å vise at man ikke er enig i vedtaket i første organ, sier Mowinckel.

Vanskelig kontakt

5. september i år arrangerte Statens autorisasjonskontor (SAK) egen dag.

- Å få gode, konkrete svar fra SAK på hva det er de etterlyser av kompetanse, har vært vanskelig. Jeg tenkte derfor det var en god idé å dra på SAK- dagen 2014. Forhåpentligvis ville jeg få noen svar, sier Seilskjær.

- Hva skjedde?

- Først var det foredrag, deretter lunsj og mulighet for å møte saksbehandler. Vi fikk imidlertid beskjed om at saksbehandlere ikke kunne gå inn på enkeltsaker, sier hun. I SAKs innbydelse står det:

"Det er kun generelle spørsmål som vil bli besvart. Spørsmål rundt enkeltsaker besvares ikke. SAK har skriftlig saksbehandling".

Argumentasjonsrundgang

- Jeg spurte saksbehandler om hvilke praksisendringer som har trådt i kraft etter 2010. Jeg spurte også om hvilke dator eventuelle praksisendringer tredde i kraft. Beskjeden jeg fikk var at alle praksisendringer er omtalt på hjemmesiden deres, sier Seilskjær.

Hun har lett på SAKs hjemmesider uten å finne noe.

Marita Seilskjær presiserte overfor SAK at at det var viktig for henne å få vite om det har kommet andre praksisendringer før den som alle vet om - som kom i 2013 angående timeantall og studiebelastning.

- Før mars 2012 var timekravet 4 600, så ble det 5400. For et år siden gikk de tilbake til 4 600 timer, sier hun.

Forvirrende

- Først sa saksbehandler: Nei, det har ikke kommet noen endringer. Så fikk jeg beskjed om at: "Jeg jobbet ikke her da, så det kan jeg ikke svare på".

- Det neste som ble sagt var at det kan ha tilkommet praksisendringer, men systemet er ikke slik at det blir skrevet ned datoer på når disse praksisendringene trer i kraft. "Det er ikke slik vi jobber, det er ikke slik det fungerer, derfor kan utfallet av en søknad få forskjellig utfall når de blir behandlet på forskjellig tidspunkt", sa en saksbehandler til meg, forteller Seilskjær.

(U)Lik behandling

- Jeg spør: "Hva med likebehandlingsprinsippet"? Jeg har identisk utdanning med to andre nordmenn, forteller Marita Seilskjær.

- Saksbehandler sammenlignet da min situasjon som følger: Du kjører for fort og får en fartsbot på 500 kroner. Du snakker med en som fikk en fartsbot tre måneder etter deg, han har fått en fartsbot på en annen sum. Det er ikke nødvendigvis feil.

- Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstod denne sammenligningen, sier Seilskjær.

Identiske vitnemål

Deretter ble snakket mye om saksbehandling og klaging på vedtak.

- Jeg nevnte at jeg allerede har gått hele den veien. En av saksbehandlerne sa da: "Det er jo måte på hvor mange ganger vi skal kunne se på en sak da".

Seilskjær var klar over at SAK ikke ville se på enkeltsaker, men hun viste likevel frem de to vitnemålene (se pdf-er lenger nede i saken).

- Disse vitnemålene er identiske, men den ene har fått avslag og den andre godkjent, sa jeg. Saksbehandler sa da at: "Da har vi nok tatt en vurdering av andre kvalifikasjoner".

"Hvilke kvalifikasjoner er det snakk om?" spurte jeg.

Da kom det en annen fra SAK bort og sa at nå var spørretiden over. Saksbehandleren jeg snakket med måtte pakke sammen. Jeg snudde meg til alle de andre som ikke var like raske til å reise seg og pakke sammen.

Enten ble jeg ignorert, ellers fikk jeg til svar at "jeg jobber ikke med sykepleieautorisasjoner".

Enige med SAK

President i ANSA, Madeleine Mowinckel sier at sakene Sykepleien har skrevet om, ikke er enestående.

- Mange opplever at nemda ikke setter seg inn i saken deres, og at nemnda har som utgangspunkt at de er enige med SAK. I tilfellet til  Emily Stang som NRK skrev om, ble det oppnevnt 7 sakkyndige, der 6 av 7 mente Emily burde ha fått autorisasjon, men nemda valgte allikevel å stå ved SAK i avslaget, sier Mowinckel.

Uklare svar

Kilder Sykepleien har vært i kontakt med sier at når de ber SAK begrunne avslaget nærmere, referer de til praksisendringer uten at de kan si noe konkret om hvilke praksisendringer de snakker om.

- Vet dere i ANSA hvilke praksisendringer SAK sikter til?

- Nei, hva praksisendringen konkret går ut på har vi ikke fått vite fra SAK. Dette er sterkt beklagelig fordi det gjør vårt informasjonsarbeid overfor studentene mye vanskeligere. Vi forsøker å rådgi studentene så best som mulig og å gi dem korrekt informasjon, men så lenge SAK ikke tydeliggjør hvilken praksis de følger, er det ikke mulig for oss å gi studentene et korrekt bilde av situasjonen, sier president i ANSA, Madeleine Mowinckel.

ANSA opplever at SAK er motvillig til å gi full og korrekt informasjon om praksis og sine prosedyrer.

- Det er et veldig frustrerende element for oss som ønsker å hjelpe studentene. Opplevelsene til Sykepleiens kilder er med andre ord godt i samsvar med våre, sier Mowinckel.

 Positive tilbakemeldinger

- Det blir vanskelig for oss å kommentere disse sitatene fra Marita Seilskjær. Vi fikk forøvrig mange positive tilbakemeldinger på SAK-dagen fra andre deltagere, sier direktør i SAK, Anne Herseth Barlo.

Sykepleien har også prøvd å få klare svar fra SAK, men får til beskjed om at de ikke vil kommentere enkeltsaker. SAK sier også at en utdanning tatt i samme land på samme skole ikke nødvendigvis betyr at innholdet er likt.

 

Fikk ikke atorisasjon:Fikk autorisasjon:

Finner du de store forskjellene?

 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse