fbpx Politiattestnemda legges ned Hopp til hovedinnhold

Politiattestnemda legges ned

Fra 2015 skal høgskoler og universiteter selv behandle saker der studenter har pletter på rullebladet. Studenter og høgskoler frykter mangel på likebehandling.

Før sommeren vedtok Stortinget å legge ned den nasjonale politiattestnemnda fra 1. januar 2015. 

Kunnskapsdepartementet tror på bedre og mer effektiv saksbehandling ved denne omleggingen, mens høgskoler, studenter og nemnda selv frykter for likebehandlingen i denne type saker.

Statssekretær Bjørn Haugstad forsvarer endringen med at det blir mer effektivt for studentene.

— Regjeringen foreslo denne endringen fordi vi mener at en ordning i tråd med forslaget i større grad enn nåværende ordning vil tilfredsstille kravet om en effektiv behandling av disse sakene og gi studenten en rask avklaring av hans/hennes studiesituasjon, svarer Haugstad i en epost til khrono.no.

Han mener at institusjonenes klagenemnd allerede besitter nødvendig kompetanse og forutsetninger for å behandle saker om politiattester og at en nasjonal klagebehandling vil sikre likebehandling i den lokale behandlingen.

Utfordring med nærhet

Fram til nå har politiattester med merknader gått videre til nasjonal politiattestnemnd for vurdering, sammen med en skjønnsmessig vurdering fra institusjonen.

— Blir det ikke bedre for studenten at politiattesten vurderes lokalt på høgskolen eller universitetet? 

— Nei, det er nettopp denne nærheten vi har sett kan være uheldig, sier Cecilie Elisabeth Bakkelid, student ved Høgskolen i Molde og et av to studentmedlemmer i den nasjonale nemnda til khrono.no.

Hun har sett at utdanningsinstitusjoner gjør vurderinger som både den nasjonale politiattestnemnda og klagenemnda er helt uenig i. 

Flere protester

Det var mange som var imot nedleggingen i høringsrunden, deriblant politiattestnemnda.

I sin høringsuttalelse skrev politiattestnemnda blant annet:

«Erfaring fra saker vi har mottatt fra ulike studiesteder, viser store forskjeller i hvordan studiestedene behandler denne type saker. Nemnda er bekymret for at en ordning der studiestedet er førsteinstans ikke i tilstrekkelig grad vil sikre kvalitet, likebehandling og forutberegnelighet.»

Marianne Klausen sitter som leder av politiattestnemnda. Et viktig argument fra departementet er at nedleggingen av nemnda vil føre til mer effektiv saksbehandling og raskere svar for de studentene det gjelder. Klausen bemerker følgende til dette:

— Politiattestnemndas erfaring er at lang saksbehandlingstid hovedsakelig skyldes vanskeligheter med innhenting av dokumenter i saken. Studenten har ansvar for å innhente relevant politiattest og annen dokumentasjon. Dersom studenten selv ikke bidrar til innhenting av relevante opplysninger, vil studiestedet måtte gjøre arbeidet, ifølge Klausen.

Fakta

Etter lov om universiteter og høyskoler kreves politiattest ved opptak til studier der studenter i forbindelse med obligatoriske praksisstudier/klinisk undervisning kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre.

Behandlingen fram til nå: Med hjemmel i universitets- og høyskoleloven paragraf 4-9 femte ledd har departementet oppnevnt en nasjonal nemnd for politiattestsaker som avgjør om studenter som har merknader på politiattesten, skal nektes å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Politiattestnemnda behandler slike saker som førsteinstans. Institusjonens klagenemnd eller styret selv gir kun en uttalelse i saken som danner grunnlag for politiattestnemndas avgjørelse. Klageinstans for politiattestnemndas vedtak er Felles klagenemnd.

Fra nyttår:   Er nemnda vedtatt nedlagt. Klagenemnda på institusjonene behandler sakene. Klageinstans er fremdeles Felles klagenemnd.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse