fbpx Cameron tar til høyre Hopp til hovedinnhold

Cameron tar til høyre

Et drama om utformingen av helsevesenet gikk mot sitt foreløpige klimaks da parlamentet i London i mars godkjente en lov som gir legene lokalt ansvar for det meste av pengene i systemet.

Været er ustabilt i London. Det ene øyeblikket kan de staselige parlamentsbygningene ved Themsen være badet i sol. Så klumper plutselig skyene seg sammen, og i neste øyeblikket høljer regner ned over paraplyene som skynder seg mot Whitehall.

Et steinkast unna, i Downing Street, der den britiske statsministeren holder til bak tunge sperringer, ser politimennene ut som vasstrukne dukker.

Det er ikke bare været som har skiftet raskt i England denne

våren. For alle som har vært opptatt av helsetjenesten, har dagene siden Cameron tok over vært fylt av dramatikk. 20. mars ble den nye helse- og sosialloven (The Health and Social Care Bill) endelig vedtatt, etter lang og innbitt motstand fra både sykepleiere, leger og andre yrkesgrupper i helsetjenesten.

Nå venter den største reformen i det engelske helsevesenets (NHS) historie. Den skal være på plass våren 2013.


Tatt på senga

– Ja, vi ble tatt fullstendig på senga av regjeringens lovforslag, innrømmer Howard Catton, talsmann i det britiske sykepleierforbundet, RCN. Fra sin base noen kvartaler unna parlamentet har forbundet drevet intens lobbyvirksomhet for å få politikerne over på bedre tanker. Til ingen nytte, skulle det vise seg.

– Før valget hadde vi ingen indikasjoner på at en slik reform lå og ventet. Tvert om, de konservative hevdet at NHS ville være trygg i deres hender om de vant, mener Catton.

– Det forelå rapporter om at helsetjenesten faktisk kunne vise til svært gode resultater på kreftbehandling, infeksjoner, dødelighet og liggesår. Vi brukte ikke mer penger enn andre land gjør på sitt helsevesen.

Sjokket var derfor stort da den engelske helseministeren Andrew Lansley, bare tre måneder etter at den konservativ-liberaldemokratiske regjeringen til David Cameron hadde tiltrådt i 2010, klasket et dokument på bordet som slo fast at helsetjenesten var for svær, for byråkratisk og topptung.


Legene overtar

I korte trekk går reformen ut på at de 151 eksisterende helseforetakene skal avvikles, og at lokale sammenslutninger av allmennpraktiserende leger heretter skal styre mesteparten av pengeflommen i det engelske helsevesenet. Disse sammenslutningene skal ha ansvar for å velge den beste og mest kostnadseffektive behandlingen for sine pasienter, enten hos offentlige eller hos private tilbydere av helsetjenester. Disse skal konkurrere innbyrdes med hverandre.

Helsedepartementet skal ikke lenger direkte styre helseforetakene, men bare legge premissene for kvalitet. Bakteppet er dessuten at regjeringen vil kutte utgiftene med hele 180 milliarder kroner fram til 2015, gjennom effektiviseringstiltak som blir beskrevet i reformen. Kuttene er et resultat av etterslepet fra finanskrisen: Statens finansielle underskudd er prekært.

– Cameron og hans helseminister solgte inn reformen med mange smarte ord, mener Howard Catton i dag.

– Pasienten skulle være i sentrum; Helsevesenet skulle ikke lenger ledes av byråkrater og økonomer, men av dem som faktisk arbeider med pasientene. Og det skulle være et helt nytt fokus på pasientresultater. Smart, fordi slike tanker er det vanskelig å argumentere imot. Men da vi så detaljene i planene, stilte vi spørsmålet om tiltakene egentlig bygget under disse vakre målsettingene. Tilbakemeldingene som sykepleieforbundet har fått fra grunnplanet, peker heller på at det motsatte vil skje, mener Howard Catton.


– Klassisk høyrepolitikk

Motstanderne mener at regjeringen nå driver klassisk høyrepolitikk. Det vil bli lagt opp til økt konkurranse i et slags indre marked helsetilbydere. Det vil på sikt kunne føre til et mer privatisert helsevesen hvor det offentlige ikke lenger er en universell tilbyder av helsetjenester, men en overbygning for et flytende marked, med lokale legepraksiser som vil drives på rent forretningsmessig grunnlag. Det blir blant annet slutt på fastprissystemet for forskjellige typer behandling. I stedet vil prissettingen på behandling bli konkurransedrevet.

På sin side bedyrer regjeringen Cameron at de fortsatt ønsker å finansiere helsetjenesten over skatteseddelen. Helseminister Andrew Lansley mener at økt konkurranse vil gi høyere kvalitet på helsetjenesten og stimulere til nyskapning.

– Regjeringen har åpenbart store visjoner med sin reform. Men på oss virker det heller som de går løs på helsetjenesten med øks for å spare kortsiktige penger, mener Tim Curry, nestleder i avdelingen for sykepleie i RCN.

– Da forslaget kom for 18 måneder siden initierte vi en kampanje, «Frontline First». Intensjonen var at grasrota skulle si fra om effekten av regjeringens ulike tiltak. Til å begynne med irriterte det regjeringen. Vi kom frem til at kuttene ville føre til at hele 65 000 stillinger ville falle bort på landsbasis.

– Det Frontline First fortalte oss var at det er en fare for at sykepleierledere og sykepleiere med spesialutdanning ville forlate sine jobber, mens man trenger disse talentene når man skal få reformen til å virke, mener Tim Curry.

– All erfaring tilsier at man kanskje trenger to år for å få til en slik reform, så hvor mye lenger vil det ta hvis man samtidig mister så mye nøkkelpersonell som det tar syv år å utdanne? Regjeringen formidler hele tiden sitt budskap om at pasienten skal ha høyt spesialisert personell ved senga når reformen trer i kraft. Men virkeligheten blir ikke slik, mener Curry.

Han mener det ikke er tilfeldig at det stadig oftere kommer avsløringer om overgrep mot pasienter.


Én seier

18 måneder med lobbyvirksomhet har i mellomtiden gitt sykepleierne kun én seier: De oppnådde enighet om at sykepleierne måtte bli representert i styrene for de lokale sammenslutningene som nå skal forvalte 80 prosent av NHS sitt samlede budsjett. En sykepleier er også valgt inn i NHS sitt nasjonale styre.

Til tross for denne seieren erklærte sykepleierforbundet at de formelt motsatte seg loven da denne ble vedtatt på en regntung vårdag i mars. Det er de ikke alene om. Også den britiske legeforeningen kjemper mot loven, selv om den gir legene stor makt.

– Vi har aldri samarbeidet så nært med Legeforeningen som i disse månedene. Det har flere årsaker. Blant annet mener de fleste yrkesorganisasjonene at regjeringen ikke har tatt høyde for de kostnadene som ligger i selve omorganiseringen av helsetjenesten, mener Howard Catton.

– Også når pengene skal styres lokalt, trenger man et større apparat for å styre forhandlingene med tilbyderne. Man vil trenge et massivt byråkrati for å overvåke den frie konkurransen mellom tilbydere, og man trenger mange nye spesialister som kan inngå kontrakter. Og hvem skal egentlig kontrollere at de lokale legesammenslutningene bruker de 540 milliarder de nå får ansvaret for på en fornuftig og effektiv måte?


Lønnsfrys

Sykepleierforbundet frykter også at Camerons reform vil gå ut over lønningene. Finanskrisen har allerede ført til at regjeringen har innført to år med lønnsstopp. Når forvaltningen av NHS nå blir mer og mer lokal, ønsker regjeringen også å overføre ansvaret for lønnsforhandlingene til de lokale partene. De har uttalt at de offentlig ansatte helsearbeidere tjener for mye i forhold til de som arbeider i private firma. Særlig i de store byene.

– Både lønningene og pensjonene er under stort press. Folk tror kanskje at lønningene vil øke igjen når lønnsfrys-perioden er over, men det spørs. Personlig tror jeg at hele tiåret vil bli vanskelig, sier Howard Catton.

– Det som skjer er at man bryter forbindelsen mellom kvalitet og kvalifikasjoner. Hvis du vil at folk skal være innovative, modige og oppfinnsomme, slik regjeringen legger opp til, må du tilby interessante og engasjerende jobber. Men regjeringen gjør det motsatte.

Catton innrømmer at ansatte i privat sektor i dag ofte ser opp til offentlige ansatte helsearbeidere fordi de har større jobbsikkerhet og høyere lønninger. Men den tiden vil snart være forbi, mener han.

– Før var offentlig virksomhet i England et eksempel på hvordan tingene burde gjøres. Man satte en standard. Dagens regjering tenker ikke slik. De tenker mest på kostnadseffektivitet.


Flukt og nyrekruttering

Sykepleierforbundet er redd mange helsearbeidere vil forlate sektoren. Kanskje er det av frykt for å miste medlemmer at forbundet nå har bestemt at også ikke-sykepleiere skal kunne være medlem. Organisasjonens talsmenn har insistert på at det er kunstig å opprettholde et skille mellom sykepleiere og andre pleiere, så lenge disse ofte jobber tett sammen i helsetjenesten for å levere de samme tjenestene. Uenigheten om vedtaket har imidlertid vært stor, og utviklingen blir fulgt med argusøynene i utlandet.


Mot et amerikansk system?

– Er denne reformen bare begynnelsen? Går det mot et amerikansk system?

Howard Catton synes det er vanskelig å se langt framover i tid.

– At pengene skal styres lokalt, er kommet for å bli. Også det at det skal være konkurranse i tilbudet til pasientene. Men jeg tror at helsetjenesten fortsatt skal bli finansiert gjennom skatten. Med tanke på finansieringsunderskuddet i fremtiden, kan vi ikke lenger si at det bare brenner under føttene våre. Hele systemet er i full fyr. Siden både skatteøkninger og økte egenandeler vil være upopulære, må vi innstille oss på at det offentlige helsetilbudet vil bli bra, men mye mindre. Så kan private tilbydere supplere det offentlige – hvis folk har råd til det, mener Catton.

Cameron og hans helseminister solgte inn reformen med mange smarte ord, sier Howard Catton i RCN.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse